(Montel) Det felles målet om å bygge ut 28,4 TWh i elsertmarkedet er i full fart med å bli nådd, men prisene kollapser ikke fordi markedet priser inn at Norge og Sverige blir enige om 18 TWh-forlengelsen, sier analytikere.
NVEs kvartalsrapport for elsertifikatmarkedet som ble lagt frem fredag, viser at elsertifikatmarkedet er i ferd med å bli helt fullt, nær fem år før 2021-fristen for å bli med i markedet utløper. (se relaterte saker)
– Det inndiskonteres tilnærmet 100 prosent sannsynlighet at forlengelsen av elsertfikatmarkedet kommer. Hadde det ikke vært for det, så hadde prisen vært på full fart, om ikke til null, så til veldig lave nivåer, sier Nena-analytiker Sigbjørn Seland.
– Nå når vi passerer målet på 28,4 TWh så kan investeringene bare fortsette under forutsetning av at forlengelsen kommer på plass. Hvis ikke blir det priskollaps, fortsetter Seland.
Sverige har vedtatt å fortsette elsertifikatmarkedet til 2030 med et nytt mål på ytterligere 18 TWh.
Det store spørsmålet er hva som skjer med norske prosjekter som bygges etter at 28,4 TWh-målet er nådd, men før fristen for norske anlegg utløper i 2021.
NVE og Energimyndigheten har i sine innspill foreslått at man fortsetter med ett marked, noe som impliserer at Sverige må plukke opp regningen for disse prosjektene. Dette forhandler nå norske og svenske myndigheter om. (se egen sak)
– I Sveriges interesse å bli enige
Thema-anaytiker Marius Holm Rennesund er enig med Seland om at markedet priser inn at Norge og Sverige kommer overens om forlengelsen.
Han viser til at også svenske investorer som allerede har bygd anlegg vil lide hvis Norge og Sverige ikke blir enige, og man da eventuelt ville måtte ha opprettet et A- og B-marked.
– Blir det en overinvestering, skal prisene mot null. Det vil også gjøre vondt for svensker som har investert før 2021. Så jeg ser ikke motivasjonen for at svenskene skal gjøre dette. Det gir en veldig stor byrde til de svenskene som kommer inn før system 2. Dette taler for at man kommer til enhighet om å forlenge dagens system, sier Rennesund.
Selv om utbyggingen i Norge nå har skutt fart, er man på norsk side fremdeles et godt stykke unna å få bygd ut 13,2 TWh, som er Norges finansieringsforpliktelse.
– I den forstand synes jeg at Norge har relativt gode argumenter i forhandlingene. Svensk Vind har argumentert at ved en forlengelse så vil svenskene betale for ekstra kapasitet i Norge. Men det har vi gjort i Sverige en god del allerede, og vi kommer til å ende under 13,2 TWh, slik det ser ut nå, argumenterer Rennesund.
Han viser også til at hvis det er snakk om gode, kostnadseffektive investeringer i Norge, så gir det også svenskene en lavere elsertifikatkostnad totalt sett.
– Det er samtidig fasinerende at til tross for den usikkerheten som nå er i markedet, så kommer det en jevn strøm av investeringer, påpeker Rennesund, som mener de norske og svenske myndighetene må avklare spørsmålet om forlenging så raskt som mulig.
Usikkerheten demper prisene
MK Online-analytiker Odd Gunnar Jakobsen er enig i behovet for å få en rask avklaring fra myndighetshold, og mener at usikkerheten er den bakenforliggende driveren for prisfallet i elsertmarkedet den siste tiden.
Spot-kontrakten nådde en topp på 148 SEK/MWh den 17. oktober, men har siden den gang falt tilbake 135,5 SEK/MWh, og det til tross for at Markedskraft har nedjustert prognosen for elsertoverskudet ved utgangen av 2017 med 1 TWh til 10 TWh, blant annet på grunn av mindre nedbør enn normalt.
Han har derimot ikke tro på noen umiddelbar priskollaps, til tross for at markedet nå snart er fullt.
– Jeg ville vært veldig forsiktig med å forskuttere dommedag fordi man kommer litt over målet, sier Jakobsen.
Han viser at det er rom for å justere kvotekurvene, og at det ikke er gitt at man vil få et kjempeoverskudd i 2035, selv om man bygger litt over målet på 28,4 TWh.
– Det er også nesten 20 vær-år frem til 2035, og det er heller ikke gitt at den rapporterte normalårsproduksjonen til anleggene er helt der den skal være. Så at det skal kollapse allerede nå, fordi man kommer inn litt over målet, da tar man for mye på forskudd. Det er ikke vi helt enige i, sier Jakobsen.
Skulle forhandlingene mellom Norge og Sverige ende med at man får to separate systemer etter 2021, så har også svenske prosjekter muligheten til å drøye, slik at de kommer inn i det nye systemet, påpeker analytikeren.
Reporting by:
Gert Ove Mollestad
gert@montel.no
13:55, Monday, 21 November 2016