(Montel) Ytterligere investeringsbeslutninger i nye vindkraftprosjekter kan føre til at sertifikatoverskuddet øker til hele 30 millioner sertifikater rundt 2025, noe som kan presse prisene i kjelleren, sier Nena-analytiker Joachim Jernæs.
– Det er tatt endelige investeringsbeslutninger for landbasert vindkraft på hele 8,8 TWh de siste 18 månedene, og det til tross for at vi er i et regime med både lave kraft- og elsertifikatpriser, sa Jernæs på Montel-konferansen Nordic Energy Days i Oslo onsdag ettermiddag.
Inkludert allerede byde prosjekter på 18,9 TWh i Norge og Sverige siden 2012, 3,1 TWh ny vann- og bio-kraft er man nå i ferd med å nå en utbygging av 31 TWh av det nye målet på 46,4 TWh i 2030.
I dag ligger elsertifikatoverskuddet på rundt 11,5 millioner sertifikater, og Nena venter at dette vil falle ned mot 5 millioner i 2020, før det deretter stiger til over 15 millioner i 2023, fordi det nye svenske målet på 18 TWh ikke slår inn i kvotekurven før da.
Spot-kontrakten på elsertifikater handles onsdag til 56,5 SEK/MWh på SKM.
Selv om elsertifikatene nå er priset lavt, så er det flere investorer som langt på vei har bekreftet at prosjektene vil bli bygget. Dette gjelder blant annet Bjerkreim-klyngen i Rogaland. I tillegg ligger det an til at det svenske Grimsås-prosjektet til Marguerites og BKW’s Marker i NO1 blir realisert.
– Hvis disse prosjektene kommer inn, så vil det komme ytterligere 1,8 TWh årlig produksjon. Da kan vi få en voldsom økning i overskuddet som kan stige til over 30 millioner sertifikater i 2026, sa Jernæs.
Han understrekte at Nena derfor har advart mot at det fortsatt kan være en betydelig nedsiderisiko i elsertmarkedet.
– Elsertprisene vil derfor fortsette å falle, og nedsiden er fremdeles veldig stor, sa Jernæs.
Den lengste kontrakten som er notert i elsertmarkedet er 2023-kontrakten hos Icap. Den er sist handlet på 41 SEK/MWh.
Reporting by:
Gert Ove Mollestad
gert@montel.no
16:58, Wednesday, 23 August 2017