Nena varsler betydelig prisfall i elsertmarkedet

(Montel) Stadig nye investeringsbeslutninger i fornybar energi vil gi et rekordstort overskudd på 30 millioner sertifikater i 2023 og senke spotprisen til under 50 SEK/MWh i god tid før da, ifølge Nena.

– Det har blitt bygget svært mye og blitt tatt veldig mange investeringsbeslutninger. Det dytter behovet for nye investeringer enda lenger frem i tid, ut mot 2030. Likevel ser vi at det kommer stadig flere investeringsbeslutninger, noe som ikke er positivt for prisutviklingen på sikt, sier Nena-analytiker Joachim Jernæs til Montel.

Analysefirmaet har nylig publisert en langtidsprognose for elsertifikater, og den inneholder lite lystig lesning for produsenter som er avhengige av inntektene fra salg av sertifikater.

I dag handles spot-kontrakten like under 70 SEK/MWh, mens Nena tror at spotprisen vil tikke nedover til under 50 SEK/MWh i tiden frem til 2020, før den faller godt under 40 SEK/MWh for årene utover på 2020-tallet.

Mars 2022-kontrakten handles til sammenlikning til 41 SEK/MWh, ned to kroner, hos SKM mandag. Dette er nær bunnrekorden på 39 SEK/MWh som ble nådd i månedsskiftet september/oktober i år.

Rekordstort overskudd
Jernæs viser til at det nå er rundt 11,5 TWh vindkraft som har blitt investeringsbesluttet siden våren 2016, og at man dermed begynner å nærme seg en samlet utbygging i Norge og Sverige på 35 TWh. Totalt er elsertmålet på 46,4 TWh i 2030 etter den svenske forlengelsen av systemet.

– Dette betyr at overskuddet vil stige veldig mye fra rundt 2020 når all denne produksjonen kommer i drift. Spørsmålet er om markedet skal betale for ytterligere kapasitet de neste årene? Vi svarer nei på det spørsmålet, sier Jernæs.

Ifølge Nenas prognoser vil sertifikatoverskuddet stige til minst 30 millioner sertifikater i 2023 hvis det ikke blir foretatt nye justeringer av kvotekurven, noe som er langt over forrige rekord på 18,1 millioner sertifikater som ble nådd ved utgangen av 2015.

– Uansett hvordan du vrir og vender på dette, så vil du få et veldig stort overskudd med mindre du øker kvotene. Nå er man i en situasjon der man egentlig ikke skal bygge mer i dette markedet før om ti år. Det er ganske spesielt, sier Jernæs, som legger til at han er overrasket over omfanget av investeringer som har blitt foretatt.

Så sent som 7. november kom nyheten om General Electric og Macquarie Group har besluttet å bygge Markbygden 1 (650 MW) i Sverige etter å ha inngått en langsiktig kraftkjøpsavtale på 1,65 TWh i året med Norsk Hydro. 

To uker tidligere inngikk Alcoa en liknende avtale som sikret utbyggingen av Kvitfjell/Raudfjell (282 MW) i Troms. (se relaterte saker)

Mulig knapphet
På kort sikt er det derimot en viss risiko for at det kan oppstå knapphet på elsertifikater, som følge av at kvotekurven er strammet til i Sverige, og de betydelige volumene av vindkraft ikke kommer inn før i 2020.

– Blir det tørt, kaldt og rolige vindforhold fra 2018 til og med 2020 er det en risiko for at det blir knapphet på sertifikater og en periode med elsertpriser vesentlig over dagens nivå. Vi anslår sannsynligheten for dette til 10 prosent. Men da der det samtidig 90 prosents sjanse for at det ikke blir det, konstaterer Jernæs.

Nenas spotprisprognose på under 50 SEK/MWh inndiskonterer risikoen for en knapp balanse frem til 2020, understreker analytikeren.

Skulle det bli et par år med knapphet på sertifikater, kan strømleverandørene velge å ikke kjøpe sertifikater og heller betale straffeavgift, som vil være 150 prosent av elsertprisen året før.

– I tillegg kan mye av biokapasiteten øke produksjonen og få mange sertifikater over tid. Da vil det være marginalkostnaden for biokraftproduksjon som setter elsertifikatprisene i en periode, altså en vesentlig høyere pris enn i dag.

Ingen tegn til bedring
Jernæs viser til at det fremdeles er svært mye kapital fra institusjonelle europeiske investorer tilgjengelig, tekonlogiutviklingen på vindkraftsiden fortsetter og de lange kraftprisene er på vei opp som drivere bak de negative elsertprisprognosene.

– Det er flere faktorer som trekker i samme retning, altså nedover.

– Hva kan gjøres for å unngå et kraftig prisfall?

– Først må vi komme oss gjennom årene frem til 2020 hvor det kan bli knapphet. Så kan svenske myndigheter øke kvotene i årene etter 2020. Men økes kvotene for mye, så vil man igjen få inn mer kapasitet, og da er man like langt. Alternativt kan man komme med et nytt 2040-mål i Sverige, men dette er langt frem, sier Jernæs.

Han presiserer at prisanslagene ikke inkluderer Bjerkreim-utbyggingen i Rogaland (280 MW) til Luxcara, fordi det ennå ikke er offentliggjort noen turbinkontrakt, men tas dette prosjektet med så er prisutsiktene enda mer «bearish».