(Montel) Det bør ikke foretas nye investeringer i elsertifikatmarkedet før i 2024, sier Nena-analytiker Sigbjørn Seland, som ser en fortsatt risiko for lave elsertpriser, selv om overskuddet vil krympe til 4,5 millioner sertifikater i 2020.
– Med den nye svenske kvotekurven så bør man ideelt sett stoppe å investere i vindkraft nå og frem til 2024. Deretter bør man ha en jevn utbygging frem til 2030, sa Seland på Montel-konferansen Swedish Energy Days i Stockholm torsdag.
Han viser til at den langsiktige marginalkostnaden for vindkraft, som angir prisen for det vindkraftverket som setter prisen i markedet, er ventet å falle i takt med videre teknologiutvikling og større turbiner.
Det tilsier at man bør utsette ytterligere investeringer så lenge som mulig.
Det er nå 18,1 TWh elsertifikatkraft i produksjon, mens 10,9 TWh er under bygging. Dermed mangler det 17,4 TWh for å nå det nye 2030-målet på 46,4 TWh.
Nena antar at det kommer inn ytterligere 0,9 TWh biokraft og 0,6 TWh vannkraft. Dermed mangler det 16,1 TWh vindkraft eller solkraft i industriell skala, en energiform som kan bli konkurransedyktig mot 2030 gitt at det bratte prisfallet på solceller fortsetter.
– Den beste måten å nå 2030-målet på er at markedet ikke betaler for ny vindkraft før i 2024, og at man frem til det spiser av balansen frem til nye investeringer tvinger seg frem, sa Seland.
Skvis rundt 2020
Nena antar at den økte kvoteetterspørselen som kommer i 2018 og 2019, som følge av at den svenske regjeringen strammet til kvotene før 2020, vil føre til at elsertoverskuddet reduseres til rundt 4,5 millioner sertifikater i 2020. Da vil den store Fosen-utbyggingen (1.000 MW) komme i drift, og bedre balansen betydelig.
Skulle man få to tørre, kalde og vindfattige år frem mot 2020, slik været var fra 2010 og fremover, så vil det spist 6 millioner sertifikater av balansen, og risikoen vil bli at det oppstår knapphet på sertifikater rundt 2020.
– Men sannsynligheten for at dette skal skje, er egentlig veldig liten.
Nena har ikke lagt inn Bjerkreim-utbyggingen i sine modeller, fordi turbinleverandøren ennå ikke har bekreftet ordren.
– Men med den informasjonen som er kjent, er det overveiende sannsynlig at Bjerkreim bygges ut, noe som vil tilføre 1 TWh til markedet, sa Seland.
Fortum tok i vinter investeringsbeslutning for vindparken Ånstadblåheia (50 MW), mens Aquila i forrige uke bestemte seg for å utvide Midtfjellet med 40 MW.
– Dette er investeringer som vi mener ikke burde vært med i målet, fordi vi mener det er andre prosjekter som er bedre. Vi ser altså at det fremdeles gjøres investeringsbeslutninger, men antallet har blitt kraftig redusert fra i fjor, påpekte Seland.
Disse investeringene er tatt på prisnivåer der samlede kraft- og elsertinntekter ligger på like i overkant av 300 SEK/MWh.
– Det tas altså mange investeringsbeslutninger som etter vår mening ikke kan forvente å få spesielt god avkastning, sa Seland, som la til at Nena opererer med et totalavkastningskrav på 5,5 prosent.
– Betydelig nedsiderisiko
Nenas prognoser tilsier at 2030-målet vil bli nådd med en elsertifikatpris på 90 SEK/MWh. Dette er rundt 30 svenske kroner høyere enn dagens prisnivå i elsertifikatmarkedet.
Samtidig skal det ikke mye fantasi til for å se at elsertifikatprisene kan bli svært lave, eller også null, for eksempel ved en ytterligere kraftig teknologiforbedring for vindkraft med økt produksjon og lavere kostnader per produserte enhet, advarte Seland.
– Lave elsertpriser har kommet for å bli. Det er vanskelig å se at elsertprisen har noen stor oppside, men nedsiden er betydelig. Det er lett å tenke seg at prisen går i null.
På spørsmål fra salen om når vindkraft vil bygges uten subsidier, sa Seland at dette ikke vil skje i Sverige før 2030.
– Men i Nord-Norge, der vindressursene er aller best, tror vi at man investerer i vindkraft uten subsidier i 2027-2028, sa Nena-analytikeren.
Reporting by:
Gert Ove Mollestad
gert@montel.no
14:02, Thursday, 1 June 2017